Elevøvelse Nr. 2.2, Drivhuseffekt

Drivhuseffekten

Hensikt:
Hensikten med dette forsøket er å finne ut hvordan drivhuseffekten kan vi økt temperatur. Vi skal også finne ut hvordan økningen av drivhuseffekten påvirker havnivået når isen smelter.

Teori:
Drivhuseffekten er det som gjør at vi kan leve her på jorda. Uten drivhusgassene i atmosfæren hadde gjennomsnittstemperaturen her på jorda vært omtrent minus 19 grader. Det drivhusgassene gjør er at de slipper inn solstrålene men hindrer deler av varmestrålingen i å reflekteres ut i stratosfæren igjen. Desto flere drivhusgasser som fyller og legger seg i atmosfæren desto tykkere blir ozonlaget. Varmestrålingen som kommer opp fra jorda er lang bølget og når det er et tykkere lag vil færre stråler komme ut noe som betyr at jorden vil oppleve økte temperaturer. Dette kaller vi global oppvarming.

Det som er skumlest med dette er at nord- og sørpolen vil smelte, og dette kan påvirke ikke bare havnivået med flere dyrearters eksistens. Til slutt vil det økte havnivået gjøre så jorda er ulevelig selv for oss mennesker, fordi det vil hjelpe til med verre oppvarming.

Hypotese:
Jeg tror Antarktis (Boks B) vil føre til økt vannstigning og Arktis (Boks A) ikke vil ha noen effekt. Jeg tror også at glassplaten vil virke som gassene i atmosfæren og blokkere noe av varmen.

Utstyr:
- Kokeplate
- Glassplate
- Plastfolie
- 2 Termometere
- Sollys
- 2 like store gjennomsiktige plastbokser
- 2 isbiter
- 2 steiner
- Vann

Metode, Resultat, Observasjoner og Konklusjon:

1. For å sammenligne noe med et drivhus som finnes på kjøkkenet brukte jeg en glassplate. Jeg holdt den opp mot sola og så at lyset ble dusere og delvis hindret av glasset, slik det også blir i et drivhus.

2. Det neste jeg gjorde var å sette en kokeplate på 9 og holdt hånden over. Når jeg omtrent brant meg tok jeg glassplaten mellom kokeplata og hånda, dette reduserte varmen betraktelig. Man kan se for seg at glassplaten er atmosfæren fordi det er det samme som skjer. Hånda er som jorda, glassplata som atmosfæren og kokeplata som sola. En del av solstrålene og varmen kommer gjennom atmosfæren, men en del blir også reflektert slik det blir av både glassplata og atmosfæren. Slik blir det også i et drivhus.

3. Det neste jeg gjorde var å teste om temperaturen i en boks steg når boksen var dekket med plastfolie. Resultatene her var at når det var 23 grader inne steg det med en grad, slik at vannet ble 24 grader. Dette var når den var dekket med plastfolie. Dette viser at selv om det er et veldig tyng lag vil varmen stige litt, og da er det rart å tenke på hvor tykt laget over oss er og hvor mye gradene kommer til å stige.

4. Det siste som skulle sjekkes var stigningen av vann. Jeg skulle se om vannet steg hvis en klump med is lå på en stein i vannet eller i vannet. Resultatet var at isen som lå oppå stenen smeltet og førte til vannøkning, men der isen lå i vannet steg det ikke. Dette er fordi isen som lå i vannet har samme volum som når den er smeltet, men isen som ligger oppå stenen ikke er en del av volumet til vannet og vil dermed få det til å stige. Derfor vil det være ekstremt negativt når isen på sørpålen smelter. Dette fordi vannet vil stige betraktelig når all isen ligger oppå fjell.

Dette forsøket viser tydelig hvor stor innvirkning drivhuseffekten og global oppvarming har på vår verden og hvor farlig det lett kan bli for menneskers overlevelse her på jorda.

Drøfting og feilkilder:
Resultatet kan være påvirket av forskjellig mengde vann i de to bollene eller at den ene skålen hadde varmere vann enn den andre.

Kilder:
NDLA
Boken Naturfag 3: Påbygging til generell studiekompetanse.
Malen til rapporten er hentet fra NDLA