Særemne

Disposisjon til særemnefremføring:

- Målområder
- Gå over målene.
- Mål:
- 6c : Gi en oversikt over ulike former for medisinsk bruk av bioteknologi
- 6d : Vurdere informasjon om og drøfte etiske spørsmål knyttet til bioteknologi

- DNA & Celler
- Gå raskt over DNA og Celler som en åpning for å kunne forklare neste punkt dypere

- Medisin og helsevesnet
- Gå over noen av de største og mest brukte medisinske teknikkene og behandling/testings/forsøks metodene.

- Er dette riktig? Etikk
- Debatere om etikken rundt bioteknologi

Elevøvelse 3.3: Halveringstid med terninger

Halveringstid med terninger

Teori
Halveringstiden til et radioaktivt stoff avhenger av de radioaktive atomkjernene som blir spaltet over en viss tid, dette er forskjellig for alle mineraler, men det er også fast for et visst mineral. Det er slik man for eksempel kan se på et skjelett og se når personen døde. Halveringstiden mellom to mineraler kan være på 3,5 millioner år og 3 dager.

For å undersøke en mulighet kaster vi 20 terninger. Disse simulerer halveringstiden til er radioaktivt stoff. En sekser later vi som er spalting av en atomkjerne. I min gruppe kastet vi terningene i fem serier, det vil bli som å kaste 100 terninger på en gang. Hvert kast regner vi tar omtrentlig et minutt.

Hypotese
Min hypotese var at halveringstiden ville være omtrent 50%.

Utstyr
Kopp med 20 terninger
Mac med excel

Konklusjon
Som du kan se i den veldlagte tabellen ligger halveringstiden på 40. Regner vi dette om til tid vil halveringstiden bli 40 minutter. Det vil si at halveringstiden til terningen er 40 minutter om et kast tar 1 minutt.

Trykk på bildene for å se dem større

Elevøvelse Måling av radioaktivitet

Måling av radioaktivitet

Poenget med dette forsøket er å måle radioaktiv stråling fra tre spesielt radioaktive mineraler: Orthitt, Euxenitt og Raudberg. Vi bruker en ”Gamma Scout” som måleapparat. Først måler vi bakgrunnsstråling inne og ute, også måler vi de ulike mineralene med de forskjellige innstillinger og forskjellige blokker.

MÅLESTED	Beta+gamma	Gamma	Alfa+beta+gamma
Inne	17	20	16
Ute	21	30	31

Mineral	Beta+gamma	Gamma	Alfa+beta+gamma
Orthitt	72	46	57
Euxenitt	895	221	847
Raudberg	27	17	23

MINERAL	SKJERMING	Beta+gamma	Gamma	Alfa+beta+gamma
Orthitt	Papir	47	37	45
	Bok	44	34	36
Euxenitt	Papir	505	141	520
	Bok	115	126	151
Raudberg	Papir	31	19	21
	Bok	19	19	18

Radioaktiv stråling kommer fra reaksjoner inne i atomkjernene og har ekstremt mye energi. Antall protoner i kjernen bestemmer hvilket grunnstoff det er og inne i kjernen er det positivt latte protoner og nøytralt ladde nøytroner. En grunnstoff kan ha flere isotoper noe som sier at atomkjernene har like mange protoner men forskjellig antall nøytroner. Man navngir isotoper ved å sette mineralstoffet sammen med summen av antall protoner+nøytroner. De ustabile atomkjernene som sender ut strålinger blir stabile etter å ha sendt det ut.

De tre strålingstypene er alfa, beta og gamma stråling.

Alfastråling betyr at atomkjernen sender ut heliumkjerner med stor fart. Heliumkjerner består av 2 nøytroner og 2 protoner. Etter utsendt stråling har grunnstoffet 2 protoner mindre og dermed blir det et nytt grunnstoff. Alfastråling stanses av papir.

Betastråling betyr at et nøytron i kjernen transformeres til et proton og et elektron. Elektronet slynges ut i stor fart og protoner gjør det til et nytt grunnstoff. Betastråling stanses av tre.

Gammastråling er elektromagnetisk stråling, bestående av energirike fotoner. Denne energien er en type overskuddsenergi som er igjen etter alfa og betastråling. Denne kan stanses av tykke betongplater, og er mange 1000 ganger større enn energien til røntgen og mange flere hundre tusen ganger større enn energien i fotonene til synlig lys.

En atomkjerne som desintegrerer (brytes ned), kvitter seg med sitt energioverskudd ved å sende ut energi-rik stråling. Det er denne prosessen som kalles radioaktivitet. Det vi kaller radioaktive stoffer består av særlig ustabile isotoper som desintegrerer ofte.

Det er viktig å huske på at mesteparten av de kunstige radioaktive kildene i Norge er med på å redde liv. Dette gjelder bruk av røngtenstråling og radioaktive isotoper for å diagnostisere sykdom, og bruk av radioaktivitet i behandling av kreft. Radioaktive isotoper benyttes også i stor grad i forskning, spesielt innen biologi og biokjemi.

Resultatene som vi observerte (se tabell) viser stor variasjon på måleapparatet. Mineral 2 er mer radioaktiv med beta stråling, men mindre når det gjelder gamma stråling. Alfastrålen er mindre, dette er meget vanskelig og kan ha noe å gjøre med feilkilder. Mulige feilkilder i prosjektet kan være ujevn måling og eventuelle forstyrrelser (som gir utslag på gamma scout).

Elevøvelse Nr. 2.2, Drivhuseffekt

Drivhuseffekten

Hensikt:
Hensikten med dette forsøket er å finne ut hvordan drivhuseffekten kan vi økt temperatur. Vi skal også finne ut hvordan økningen av drivhuseffekten påvirker havnivået når isen smelter.

Teori:
Drivhuseffekten er det som gjør at vi kan leve her på jorda. Uten drivhusgassene i atmosfæren hadde gjennomsnittstemperaturen her på jorda vært omtrent minus 19 grader. Det drivhusgassene gjør er at de slipper inn solstrålene men hindrer deler av varmestrålingen i å reflekteres ut i stratosfæren igjen. Desto flere drivhusgasser som fyller og legger seg i atmosfæren desto tykkere blir ozonlaget. Varmestrålingen som kommer opp fra jorda er lang bølget og når det er et tykkere lag vil færre stråler komme ut noe som betyr at jorden vil oppleve økte temperaturer. Dette kaller vi global oppvarming.

Det som er skumlest med dette er at nord- og sørpolen vil smelte, og dette kan påvirke ikke bare havnivået med flere dyrearters eksistens. Til slutt vil det økte havnivået gjøre så jorda er ulevelig selv for oss mennesker, fordi det vil hjelpe til med verre oppvarming.

Hypotese:
Jeg tror Antarktis (Boks B) vil føre til økt vannstigning og Arktis (Boks A) ikke vil ha noen effekt. Jeg tror også at glassplaten vil virke som gassene i atmosfæren og blokkere noe av varmen.

Utstyr:
- Kokeplate
- Glassplate
- Plastfolie
- 2 Termometere
- Sollys
- 2 like store gjennomsiktige plastbokser
- 2 isbiter
- 2 steiner
- Vann

Metode, Resultat, Observasjoner og Konklusjon:

1. For å sammenligne noe med et drivhus som finnes på kjøkkenet brukte jeg en glassplate. Jeg holdt den opp mot sola og så at lyset ble dusere og delvis hindret av glasset, slik det også blir i et drivhus.

2. Det neste jeg gjorde var å sette en kokeplate på 9 og holdt hånden over. Når jeg omtrent brant meg tok jeg glassplaten mellom kokeplata og hånda, dette reduserte varmen betraktelig. Man kan se for seg at glassplaten er atmosfæren fordi det er det samme som skjer. Hånda er som jorda, glassplata som atmosfæren og kokeplata som sola. En del av solstrålene og varmen kommer gjennom atmosfæren, men en del blir også reflektert slik det blir av både glassplata og atmosfæren. Slik blir det også i et drivhus.

3. Det neste jeg gjorde var å teste om temperaturen i en boks steg når boksen var dekket med plastfolie. Resultatene her var at når det var 23 grader inne steg det med en grad, slik at vannet ble 24 grader. Dette var når den var dekket med plastfolie. Dette viser at selv om det er et veldig tyng lag vil varmen stige litt, og da er det rart å tenke på hvor tykt laget over oss er og hvor mye gradene kommer til å stige.

4. Det siste som skulle sjekkes var stigningen av vann. Jeg skulle se om vannet steg hvis en klump med is lå på en stein i vannet eller i vannet. Resultatet var at isen som lå oppå stenen smeltet og førte til vannøkning, men der isen lå i vannet steg det ikke. Dette er fordi isen som lå i vannet har samme volum som når den er smeltet, men isen som ligger oppå stenen ikke er en del av volumet til vannet og vil dermed få det til å stige. Derfor vil det være ekstremt negativt når isen på sørpålen smelter. Dette fordi vannet vil stige betraktelig når all isen ligger oppå fjell.

Dette forsøket viser tydelig hvor stor innvirkning drivhuseffekten og global oppvarming har på vår verden og hvor farlig det lett kan bli for menneskers overlevelse her på jorda.

Drøfting og feilkilder:
Resultatet kan være påvirket av forskjellig mengde vann i de to bollene eller at den ene skålen hadde varmere vann enn den andre.

Kilder:
NDLA
Boken Naturfag 3: Påbygging til generell studiekompetanse.
Malen til rapporten er hentet fra NDLA