Elevøvelse om halveringstid

Hensikt:
Hensikten med dette forsøket var å finne ut halveringstiden til radioaktive stoffer.

Teori:Halveringstiden for et radioaktivt stoff avhenger av sannsynligheten for at alle de atomkjernene blir spaltet i løpet av et visst tidsrom. For noen stoffer er det stor sannsynlighet for at de blir spaltet, dermed har de kort halveringstid, mens for andre er det liten sannsynlighet, dermed er halveringstiden lengre.

Hypotese:
Jeg tror halveringstiden vil være ca 30 minutter.

Utstyr:Mac med Excel
20 terninger

Metode:Vi kastet de 20 terningene fem ganger slik at det ble det samme som å kaste 100 terninger. Mens vi kastet, plukket vi bort sekserne, som regnes som en spalting. Vi noterte i tabellen hvor mange ikke seksere det var igjen. Ikke sekserne kastet vi så på nytt.

Resultater:

Slik ble resultatene våre.

Konklusjon: Som vi ser i grafen ligger halveringstiden på ca 4. Regner vi dette om til minutter blir halveringstiden 40 minutter.

Kilder:Boken Naturfag 3: Påbygging til generell studiekompetanse.

Malen til rapporten er hentet fra NDLA

Assistert Befruktning

10-15% av Norske par er ufrivillig barnløse, vi er et av disse.  Barn for oss har alltid vært et ønske, og for oss ville det vært unaturlig å skape en familie sammen uten et par barneføtter av vårt eget DNA som løper rundt oss. Et barn med hans nese og mine øyne.



Du vet ikke hva du kunne hatt før du ikke kan ha det, og vi kan ikke, på grunn av min manns sædceller, få barn på den tradisjonelle måten. Derfor velger vi å håpe at Assistert befruktning er løsningen for oss. I 1978 ble verdens første prøverørsbarn født og vi håper at vår ”Louise Brown” kan komme til verden om en ti måneders tid. I 2005 ble omtrent 1500 barn født ved prøverørsbefruktning, det er over 2,5 prosent av alle nyfødte i Norge.

Det vi håper på er at ved å smelte min manns sædcelle sammen med eggcellen min i en forskningsskål, vil de kunne skape et befruktet egg som settes inn i meg igjen, og at dette gir oss et barn som oppfyller vår drøm. Ved å se på den normale modningsprosessen til et assistert befruktning barn tør vi å ta denne sjansen, fordi den er akkurat slik som tradisjonelt skapte barn.

Hvis det viser seg at hans celler ikke kan skape et barn er det ønskelig å motta sæddonasjon fra en fremmed donor. Den risken begge hormonbehandlingene vil ha på meg er ikke eksisterende i forhold til vårt sterke ønske om å få barn. For oss er det en menneskerett og vi er villige til å betale store summer for å få vår drøm oppfylt.

I verste tilfelle ønsker vi en surrogatmor, hvis det skulle vise seg at det ikke bare er hos ham problemet ligger. Da ønsker vi å donere mine egg til en surrogatmor, da mine egg som er befruktet med hans celler. Hadde vi villet adoptere hadde vi gjort det, men fordi vi ønsker et barn som er vårt, er ikke adopsjon et valgalternativ for oss.

Kilde:
Tema-ark om Assistert befruktning fra bioteknologinemnda (september 2007)