Suksesjon i ulike faser; Sammenlikning av økosystemer
Mandag 01.11.2011 – 11.30 – Helén S. JohansenBegge økosystemene ligger på Haglebu.
Suksesjon, som i overskriften, er en betegnelse på endringen av et område over tid. Suksesjon skjer når forhold endres. Det kan være veldig plutselige endringer som skogbrann, ras og vulkanutbrudd, men det kan også være små, tidvis endringer i lysforhold, jordsmonn og tilgangen på vann.
Det er to typer suksesjon. Primærsuksesjon som er noe som starter helt fra bunn, der et tykt islag har ligget så lenge vi vet, også smelter det og på steinene begynner det å gro. Den andre typen er Sekundersuksesjon, som er endringene etter for eksempel en brann.
Primær = første gang noe vokser på stedet
Sekundær = Gjenoppbygging etter en brann (eller vulkanutbrudd eller ras)Suksesjon igjen deles inn i tre faser. Pionerfasen, der planter begynner å vokse frem og etablere seg i området. Konsolideringsfasen, der flere planter og dyr kommer inn, og tar over for pionerplantene, og til slutt kommer suksesjonen til en stabilisering, dette kaller klimaksfasen.
Jeg skulle sammenligne to økosystemer og valgte en myr, og et område på snaufjellet.
Jeg begynner med en beskrivelse av
utstyret jeg brukte når vi var ute. Bildene er tatt med en HTC Desire, touch telefon, http://no.wikipedia.org/wiki/Suksesjon (for forklaringen av suksesjon), og skolesiden NDLA, national digital lærings arena. I tillegg til disse brukte jeg naturfagboka mi og bestemoren min som kan mye om dyre og planteliv.
Beskrivelse av suksesjonene/økosystemene:Suksesjon/økosystem 1: Myr.
En myr er et økosystem med høy grunnvannstand. Myrer er åpne våtmarksområder uten trær der det vokser torvmose, men det kan også vokse gress, lyng, busker og mye mer. For at en torvmyr skal kunne dannes må det være fuktig i terrenget. Planterester blir liggende på tørr mark før det raskt blir nedbrutt av nedbrytere som sopp, insekter, beitemark og aerobe bakterier. Hvis planterestene handler i stillestående vann uten oksygen, kan bare bakterier som er anaerobe bryte dem ned. Her går det utrolig sakte og det kan ta flere tusen år før noe som helst egentlig skjer.
En myrs dannelse er et trinn i en suksesjon hvor et tjern gror igjen. På myrer kan man plukke bær, oftest multe, men på de tørreste kan man finne blåbær, tyttebær og tranebær også.
Før ble myrer brukt som beite for husdyr og det var lett å bruke torv som brensel og tak. Torvtak. Mange dyr og plantearter finnes kun i myrer, noen av fuglene som kan nevnes er det trane, myrhauk og mange snipefugler.
Abiotiske (”døde”) faktorer i dette økosystemet:- Solen
- Luften
- Jorden
- Vannet
- Vinden og Temperaturen
- Produsentene: Produsenter er grønne planter som produserer organisk stoff ved hjelp av fotosyntese. Noen produsenter i en myr kan være torv, starr eller røsslyng.
- Forbrukere/konsumentene: Forbrukere er dyr og planter uten klorofyll som lever av produsentene eller det organiske stoffet produsentene lager. Noen forbrukere i en myr kan være fugler som trane og myrhauk, padder, frosker og øyenstikkere.
- Nedbrytere/dekompositørene: Konsumenter er de som omdanner døde organismer til enkle næringsstoffer som produsentene igjen tar opp. Noen nedbrytere her kan være sopp, eller bakterier eller noen insekter.
Alle disse biotiske faktorene dammer til sammen det man hører om i denne sangen tatt fra løvenes konge:
Sirkel av liv.
De danner en sirkel av liv, ved at produsentene får det de trenger for å kunne gjennomføre fotosyntesen, fra det nedbryterne gjør. Nedbryterene får det de trenger fra forbrukerene, og forbrukerene får igjen det de trenger fra produsentene.
Denne myren er i konsolideringsfasen. Her er artsmangfoldet størst og pionerartene er i tilbakegang, men fremdeles til stede. Samtidig er konkurransesterke arter med mindre næringskrav i kraftig vekst. Plantelivet gir et miljø som tiltrekker flere dyrearter. Om 20 år kan denne myren være en gress slette eller en barskog.
Suksesjon/Økosystem 2: Snaufjellet
Dette økosystemet er på høyfjellet og her er det en egen fauna som er tilpasset det harde klimaet og de dårlige vekstmulighetene. Her er det ingen høyreist vegetasjon, og den vegetasjonen som er her er for det meste mose, lyng, gress og andre kortvokste og værharde planter og organismer, som sopp.
Abiotiske (”døde”) faktorer i dette økosystemet:- Solen
- Luften
- Jorden
- Vannet
- Vinden og Temperaturen
Biotiske(levende) faktorer i dette økosystemet:- Produsentene: Produsenter er grønne planter som produserer organisk stoff ved hjelp av fotosyntese. Noen produsenter i høyfjellet kan være mose, lyng, gress eller andre kortvokste værharde planter.
- Forbrukere/konsumentene: Forbrukere er dyr og planter uten klorofyll som lever av produsentene eller det organiske stoffet produsentene lager. Noen forbrukere på høyfjellet kan være mus, lemmen eller kanskje også fjellrev.
- Nedbrytere/dekompositørene: Konsumenter er de som omdanner døde organismer til enkle næringsstoffer som produsentene igjen tar opp. Noen nedbrytere her kan være sopp, insekter og bakterier.
Dette økosystemet tror jeg er i pionerfasen, men at det begynner å nærme seg konsolideringsfasen. I pionerfasen begynner kun små bakterier og planter som klarer å gro på stein, før det blir blandet inn organisk materiale med plantene, og det ender opp som et lite jordsmonn som andre plantearter kan utnytte. Når planter har etablert seg kan også ulike dyreorganismer finne næring og levested her.
Forskjeller og likheter mellom de to økosystemene:Ingen av økosystemene er i klimaksfasen og begge vokser med et biotisk mangfold. Begge er veldig avhengig av de abiotiske faktorene sol, jord, vann, luft, vind og temperatur. Begge økosystemene er i vekst, men de er forskjellige steder i vekstfasene. Myren kan være i både primær og sekundær suksesjon, men snaufjellet er nok i primærsuksesjon.
Årsaken til at de økosystemene er slik de er, er mange. Is som har smeltet fort har formet landskapet, hardt vær, lite grojord, eller veldig bra gro jord. De abiotiske faktorene har stor innvirning på hvordan og hvorfor økosystemene er slik de er og utvikler seg slik de gjør.
